Løpe uten prestasjonspress? JA!

Da jeg begynte å løpe i 2011 løp jeg så sakte at jeg ikke turte å løpe sammen med andre. Tenk så flaut hvis noen skulle se at jeg var i dårlig form!
 

Kom igjen nå - bare litt fortere!

Bare et år etter jeg begynte å løpe, deltok jeg i konkurranser. Både i løp og triatlon. Gudene vet hvorfor. Jeg la et enormt press på meg selv for å være like rask som de andre. Det ble faktisk en stressfaktor. I stedet for å nyte løpeturene tenkte jeg mest på hvordan jeg kunne bli raskere. Det var så flaut å løpe sakte.
 

Prestasjonspress endte i maraton og ironman triatlon

Prestasjonspresset drev meg hele tiden til å presse meg selv på trening og å melde meg på mer og mer ekstreme konkurranser. Det begynte med løp på 10 km og sprinttriatlon, og endte opp med maraton og ironman triatlon.

3 år etter jeg tok mine første løpesteg sto jeg plutselig på startstreken til en ironman triatlon i Tyskland. Jeg står i mengden et sted bakerst på bildet. 3,8 km svømming, 180 km sykling og 42 km løping. Ukene i forkant var jeg skikkelig stressa og usikker på om jeg ville klare å komme meg gjennom.

3 år etter jeg tok mine første løpesteg sto jeg plutselig på startstreken til en ironman triatlon i Tyskland. Jeg står i mengden et sted bakerst på bildet. 3,8 km svømming, 180 km sykling og 42 km løping. Ukene i forkant var jeg skikkelig stressa og usikker på om jeg ville klare å komme meg gjennom.


Mistet treningsgleden

På et punkt var det ikke så gøy lenger. Jeg begynte å løpe fordi jeg var stressa, og plutselig ble idrettskonkurransene et stresselement i seg selv... Facepalm.
 

Gjør det bedre uten prestasjonspress

Mindfulness-trening gjorde at jeg kom meg forbi det punktet. Jeg ser nå at det var absurd og unødvendig å gjøre fritiden prestasjonspreget. 

I 2015- og 2016-sesongene har jeg gjort noe som før var totalt utenkelig - jeg har deltatt i løp bare for å ha det gøy! Null tanke på tid og fart. Og vet du hva? Nå gjør jeg det bedre enn noen gang! The irony....

Konkurransene har vært ganske lange - 2 løp på 45 km, 1 maraton på 42 km, løp over Besseggen og halvmaraton på Blefjell med 900m stigning.
 

Nesten i mål i Besseggløpet!

Nesten i mål i Besseggløpet!

Forberedelse til 45 km løp: Slutte med kaffe

Det eneste jeg gjorde for å forberede meg til løpet på 45 km var å slutte å drikke kaffe. Da løpsdagen kom tok jeg en dobbel americano. That´s it! Og så gjorde jeg det 30 min bedre enn i fjor. Hvis jeg hadde presset meg selv på trening og tatt for lange løpeturer i forkant tror jeg neppe jeg ville følt meg så bra under konkurransen.
 

Løping uten prestasjonspress? Ja takk!

Det er konklusjonen min. Det er mye morsommere og jeg er overbevist om at de positive effektene av trening blir bedre. Trening har jo faktisk stressreduserende egenskaper, så det er jo paradoksalt hvis det skal ende opp som en stressfaktor.

Hvorfor se på fart og tid når man er ute og løper? Da går man jo glipp av de fine naturopplevelsene!

Hvorfor se på fart og tid når man er ute og løper? Da går man jo glipp av de fine naturopplevelsene!