2013: For en rar og fascinerende kar. Veldig sjarmerende, da. Men mindfulness?

Etter å ha vært stressa i to år møtte jeg denne karen i 2013. Han satt med nøkkelen til løsningen på problemene. Foto: Magensy.com

Etter å ha vært stressa i to år møtte jeg denne karen i 2013. Han satt med nøkkelen til løsningen på problemene.

Foto: Magensy.com

Etter å ha møtt veggen og blitt utbrent i 2011, begynte det å skje ting. Først trodde jeg trening var løsningen på stress og trente som bare det - men det gikk ikke helt som jeg hadde håpet.

Les de tidligere blogginnleggene om dette her:

2011: 30 år og utbrent. Har noen en magisk pille?

Del 2 - 2011: 30 år og utbrent. Stress? Dette skal jeg fikse! Jeg skal fikse det om jeg så sliter meg ut på veien


For en rar og fascinerende kar

I 2013 møtte jeg kjæresten min Nils. Nils var en utrolig rar skrue. Han var fra USA og snakket bra norsk, men med en morsom aksent. Han var totalt forvirret når det gjaldt norske vendinger og blandet alltid sammen uttrykk som "å feie under teppet" og "skjære alt over én kam". Nils sa "å feie alt under ett teppe". 

Noe av det første Nils gjorde da han kom alene til Norge sent i tenårene var å få barn. Ikke planlagt, selvsagt. Da jeg møtte han var han 30 år og alenefar til tre gutter. De bodde i et hus i skogkanten og han pendlet inn til byen hver dag for å jobbe. Jeg ble veldig fascinert. Hvordan i all verden klarte han å passe på tre barn alene samtidig som han var i full jobb? Hvordan klarte han å få tid til seg selv? Når levde han livet innimellom alle gjøremål og forpliktelser? Jeg var fascinert og sjarmert.
 

Jeg introduserer deg til løping...

Vi begynte å løpe sammen. Nils hadde aldri løpt i hele sitt liv, men jeg tror at han ikke ville være dårligere enn meg. Så når jeg skulle ut og løpe skulle han bli med. På de første turene snudde han etter to kilometer, men etter bare et år løp han 70 km.
 

Du introduserer du meg til mindfulness?

Nils hadde gjort en del mindfulness tidligere. Han hadde begynt med det i en stressende periode da han ble alenefar.

Han fortalte at det hadde hatt veldig god effekt på han - han ble roligere og klarte å håndtere situasjonen sin bedre.

Jeg ble inspirert. Dette hørtes ut som noe jeg kunne trenge. 
 

Mindfulness - å sitte stille til man får noia?

Jeg var egentlig veldig skeptisk til mindfulness. Jeg skjønte ikke hva som var vitsen med å sette seg ned bare for å fokusere på pusten. Hva godt skulle liksom komme ut av det? Får man ikke bare noia?

Nils sa at det ikke bare var han som hadde godt utbytte av mindfulness. Det var masse forskning som viste at det var stressreduserende. Flere i forsvaret og store selskaper i næringslivet driver med det. Så jeg sa - OK, jeg kan jo bare prøve. Det ble et vendepunkt.


Det her er som å begynne å løpe - forferdelig

Å begynne med mindfulness var akkurat som å begynne å løpe - forferdelig i starten. 

Alt stresset og all angsten jeg hadde undertrykket kom til overflaten når jeg satt helt stille og tankene kom.

Jeg forstod ganske fort at all treningen min og den stappfulle kalenderen faktisk hadde vært en underbevisst avledningsmanøver - noe jeg hadde gjort for å slippe å ha tid til å reflektere og forholde meg til livet mitt. For med en gang jeg tok meg tid til å meditere strømmet tankene og problemene på.
 

Slipp meg ut av mitt eget skinn

Etter 5 minutter mindfulness-trening hadde jeg vondt i hodet. Alle musklene i panna var anspent. Jeg hadde lyst til å komme ut av mitt eget skinn. Det krabbet maur inne i meg.

Jeg følte at problemene var større og mer nærværende enn de hadde vært på lenge.
 

OK, nå skjer det noe her......

Men så begynte det likevel å skje noe. Ikke akkurat i minuttene jeg trente mindfulness, men i timene og dagene etterpå.

Jeg fikk innsikter og erkjennelser.

Jeg innså at det ikke ville hjelpe å løpe vekk fra problemene, men at jeg måtte forholde meg til dem. Så jeg begynte å sette av mer tid til å bare være og la tankene få lov til å komme. Det hjalp.
 

Kanskje problemene mine egentlig ikke var så ille

Etter hvert oppdaget jeg at problemene mine egentlig ikke var så ille! Jeg hadde ikke hatt problemer som var verre enn det andre har. Men de hadde vokst seg større og tatt verre form fordi jeg hadde undertrykket dem.

Hvorfor begynte jeg ikke med mindfulness-trening før? Det kunne spart meg for år med stress.
 

Pinpointing av problemene

Med mer tid til å bli kjent med egne tanker forstod jeg at stresset kom av forventninger og press jeg hadde lagt på seg selv – og som jeg følte at andre la på meg.

Endelig klarte jeg å se at jeg hadde hatt en stresset holdning til livet i flere år. Det var denne holdningen som var problemet. Det var denne holdningen som gjorde at også nye jobber og trening til slutt ble stress.

Med lengre mindfulness-økter og mer indre ro klarte jeg å sette fingeren på flere problemområder. Og for første gang var jeg i balanse nok til å innrømme for meg selv at det var problemer å ta tak i.
 

Åja, kanskje det var DERFOR jeg har hatt vondt i magen?

Å ta vare på kroppen var et slikt område jeg måtte ta tak i.

Jeg hadde tidligere tenkt at jeg levde sunt fordi jeg spiste plantebasert og trente, men skjønte nå at jeg hadde tatt vare på kroppen på en veldig mekanisk måte.

Jeg hadde ikke faktisk lyttet til kroppens signaler når den forsøkte å si fra hva den trengte. Da jeg var i intense jobbperioder hadde jeg spist foran dataen uten å legge merke til hva jeg puttet i munnen.

Da jeg begynte å trene, trente jeg ofte selv om jeg var sliten. Jeg hadde begynt å spise bedre og mer, men hadde ofte stappet i meg for mye mat for å bygge muskler og endt opp med vondt i magen.

I alle tilfellene hadde kroppen protestert, men jeg hadde overhørt signalene.
 

Zzzzzzzzzzzzzz.........................

Den aller beste effekten jeg fikk av mindfulness-treningen er at jeg begynte å sove mye bedre. Det ble lettere å legge fra seg tanker når jeg la hodet på puten. Og kom tankene var det lettere enn tidligere å slippe dem. Lettere å ikke gli med i en tankerekke.
 

OK, gi meg 5 min

Da jeg begynte med mindfulness tok jeg 5 minutter av gangen. Det var så mye jeg klarte - men det var også så lite som skulle til.

Jeg synes det var en ganske god return on investment. 5 min om dagen for å innse at problemer du har hatt lenge faktisk ikke er så ille. 5 min om dagen for å få sove! 5 min for å endelig forstå hvorfor du alltid har så vondt i magen. At du må ta tak i problemene for å bli kvitt dem. Og mest av alt - for å forstå hvor viktig det er å ta seg tid til å lytte til seg selv og signalene kropp og hjerne sender.

5 minutter er tiden jeg bruker på å pusse tenner. På å trekke en kopp te. På å lage en smoothie. Det er MYE mindre enn jeg bruker på å scrolle ned newsfeeden på Facebook.

Skal jeg føle god effekt av trening trenger jeg minst 45 minutter. Gjerne 2 timer. Med mindfulness-trening trenger jeg 5. Jeg synes det er en ganske god deal.

Jeg kommer snart. Bare gi meg 5 min, OK?