Langtur

Vonde løpeføtter? Skoene kan være problemet (og løsningen)

Innlegget inneholder reklame for nettbutikken Addnature - en nettbutikk hvor du finner alt til løping, friluftsliv og eventyr

Får du vonde føtter av å løpe? Blemmer under tåneglene? Blå tånegler og tånegler som faller av? Skoene du bruker kan være årsak til problemet. Løsningen kan være sko i en større størrelse og i en modell som gir foten din plass til å utfolde seg.

Hos Addnature finner du løpesko i et bredt utvalg merker og modeller!
 

 Både for store og for små sko kan skape problemer for føttene når du løper. Vet du hva du bør huske på når du kjøper sko?

Både for store og for små sko kan skape problemer for føttene når du løper. Vet du hva du bør huske på når du kjøper sko?

Blemmer og blå tånegler av løping

Er det noen som har opplevd vonde løpeføtter gjennom årene er det meg. Siden jeg startet å konkurrere i 2011 har jeg mistet alle tåneglene minst en gang i året. Ikke nok med det - jeg har hatt blemmer overalt på føttene. Føttene mine har vært så mishandlet og stygge at de har vært en snakkis blant ikke-løpere jeg kjenner. To ganger har jeg måttet gå på antibiotikakur fordi det har gått streptokokker i blemmene etter konkurranse.
 

Føttene blir større i lange løp - husk på det når du velger sko!

Løpeføtter med blemmer og blå negler har for min del typisk kommet etter lange løp og konkurranser - på 4 timer og mer. Hva er det som skjer her?

Fysioterapeut Frode Hilde ved NIMI forteller DN Aktiv at føttene blir lengre og bredere i lange løp. Dette fordi den elastiske seneplaten som ligger nederst i foten blir tøyd og strukket. I lange løp strekker foten seg målbart - spesielt hos dem med høy fotbue.

Når du skal løpe langt trenger du sko som har plass til at føttene dine kan utvide seg. Her har jeg selv ofte begått feil. Jeg har brukt sko som har vært perfekte i størrelsen ved start. Det som har skjedd da, er at de ikke har vært store nok utover i konkurransen. Underveis har tærne begynt å butte mot skotuppen og toppen av skoene har lagt konstant press på tåneglene. Resultatet har vært blemmer på tåtuppene og blodblemmer under neglene.

Skal du løpe langt er det derfor lurt å stille til start med et par sko som er litt for store. Hvis du snører dem godt sitter de godt på foten likevel.

Her kan du se hvordan du kan snøre løpeskoene så de sitter godt!
 

Varig større føtter - løpeskoene fra i forfjor kan ha blitt for små

Noe som også kan skje for løpere, er at de vokser ut av skoene sine. I diskusjonsforumet på Runner´s World forteller flere løpere at de er gått opp flere skostørrelser siden de begynte å løpe:

Does running make your feet grow?
Can running make your feet grow?

For min egen del passer jeg ikke lenger sko som satt perfekt for to år siden. I 2015 fant jeg en skomodell som satt som et skudd, så jeg kjøpte tre par av dem. Nå er de for små. Spesielt er de for smale i tåboksen. Når jeg bruker dem nå har ikke tærne nok plass og jeg får krampetendenser i føttene.
 

Kjøpe nye løpesko? Husk på dette

6 år med løping og konkurrering på asfalt, grusvei, fjell og sti har lært meg følgende:

- Vær oppmerksom på størrelsen på skoene: Skal du bruke dem til lange løp bør foten ha plass til å utvide seg. Kjøp gjerne et halvt til et helt nummer større enn ellers.

- Vær oppmerksom på fasongen på skoene: Foten din bør ha plass til å utfolde seg. Sørg for at de ikke er for smale.

- Føttene kan forandre seg fra år til år, så det er ikke nødvendigvis lurt å hamstre sko for en lang periode fremover.
 

 Dette er noen av løpeskoene jeg har pløyd med gjennom de siste årene. Nå er føttene mine blitt for store for flere av dem - jeg skulle ikke ha hamstret for mange sko i samme størrelse og modell!

Dette er noen av løpeskoene jeg har pløyd med gjennom de siste årene. Nå er føttene mine blitt for store for flere av dem - jeg skulle ikke ha hamstret for mange sko i samme størrelse og modell!

 Skal du løpe på sti og i fjellet er det viktig med løpesko som har godt grep på stein. Jeg bestilte  Altra Superior 2 fra Addnature.no  og testet dem over Besseggen - de fungerte veldig bra!

Skal du løpe på sti og i fjellet er det viktig med løpesko som har godt grep på stein. Jeg bestilte Altra Superior 2 fra Addnature.no og testet dem over Besseggen - de fungerte veldig bra!

Stort utvalg av løpesko hos Addnature

I nettbutikken Addnature finner du et bredt utvalg av løpesko. Her finner du løpesko til landevei og terreng, minimalistiske sko og sko med pigger.

Utvalget av merker er mye større enn du finner i vanlige sportsbutikker. I tillegg til de store, klassiske merkene som Nike, Asics, Adidas, Mizuno og New Balance, finner du også mer spesialiserte merker som Altra, Inov8, Salomon, Icebug, Fivefingers, Merrel, Salming, Pearl Izumi og mye mer. Å ha et så stort utvalg av merker og modeller uten å måtte reise langt til en fysisk butikk er luksus.

Med gratis retur er ikke bomkjøp noe du trenger å bekymre deg om - passer ikke skoene kan du rett og slett sende dem tilbake helt gratis. Og du trenger ikke å dra lenger enn til det lokale postkontoret. 

Siden Addnature har en norsk avdeling kommer det ikke toll eller andre tilleggsutgifter på sluttprisen - what you see is what you get!

Her kan du sjekke ut løpeskoene i nettbutikken til Addnature!

 Deilig med nye løpesko!  Altra Superior fra Addnature  har god plass i tåboksen og er brede så føttene har plass til å utfolde seg. Jeg bestilte dem en 1/2 størrelse større enn normalt så føttene har plass til å utvide seg i lange løp.

Deilig med nye løpesko! Altra Superior fra Addnature har god plass i tåboksen og er brede så føttene har plass til å utfolde seg. Jeg bestilte dem en 1/2 størrelse større enn normalt så føttene har plass til å utvide seg i lange løp.

Race report Icebug Xperience West Coast Rock Trail

Reklame - dette er omtale av en konkurranse jeg var med i i regi av at jeg blogger for Runner´s World. Runner´s World inviterte meg til å konkurransen for å blogge om den. Utgifter til påmelding, kost og losji ble dekket. Arrangøren Icebug ga meg dessuten løpesko.

4-6. september var jeg med på Icebug Xperience West Coast Rock Trail. Et tredagers etappeløp på 73 km i den svenske skjærgården. Jeg var med for å blogge for Runner´s World. Icebug Xperience var som helhet var en kjempeopplevelse, og jeg synes det var et fantastisk konsept for løpere. Det har jeg blogget om her. Dette innlegget er om de tre dagsetappene på totalt 73 km.

Veiløperens tilnærming til terrengløp: Overleve og ha det gøy

Hva gjør en veiløper når hun plutselig skal løpe 73 km i terreng uten trening? Prøver å overleve! Jeg hadde kanskje de verste forutsetningene for å komme gjennom dette løpet. Jeg har ingen teknikk for å løpe på sti, og for to år siden røk jeg bakre korsbånd i et terrengløp. Det satt en skrekk i meg. En fornuftig person ville kanskje ikke hivd seg ut i 73 km terreng med skrekk og uten erfaring, men jeg tenkte at dette kom til å bli en morsom utfordring! Bare jeg overlevde.

Icebugs terrengsko. Vegetarløperen

Heldigvis fikk jeg hjelp av Icebug på forhånd. De forsynte meg med Enlight terrengsko så jeg skulle få godt grep selv på det sleipeste underlag. Det roet nervene litt.

Dag 1 - første etappe i IcebugX. 22 km. Adrenalinrush!

Første dag var skrekkblandet fryd. Jeg var supergira fra jeg våknet. Det var så vakkert der vi bodde i Ramsvik Stugby, og det var full sol. Da er det jo umulig å ikke være i godt humør! Starten gikk fra nydelige Hunnebostrand, og da startskuddet gikk var jeg full av adrenalin.

Icebug Xperience West Coast Rock Trail. Dag 1. Vegetarløperen.

De første kilometerne var på vei, og her fløy jeg på en endorfinsky med over 90% av makspuls. Jeg var så gira at jeg ikke klarte å begrense meg! Intensiteten fikk derimot snart en naturlig stopp.

Etter bare 10 km tråkket jeg over begge ankler. Det var på sti i nedoverbakke i skogen. Det var ikke så bra. Jeg hadde derimot ikke planlagt å gi meg så fort. Skulle jeg gi meg skulle det ikke være allerede etter 10 km! Jeg humpet videre og var fast bestemt på at bare en ordentlig skade kunne stoppe meg.

Like etter misset jeg derimot noen løypemarkeringer. Dermed hadde jeg løpt meg bort. Plutselig var det ingen andre løpere i nærheten og jeg ante ikke hvor løypa var. Sånne ting er ikke så bra for humøret og den mentale innstillingen.

Heldigvis hadde arrangøren utstyrt oss med kart og jeg fikk hjelp av en dame med hund til å peke meg i riktig retning. Etter ikke så lenge begynte jeg å se ryggen til andre deltagere. Halleluja! Det var en vitamininnsprøyting. Jeg fikk adrenalinet tilbake og ble med ett i stand til å løpe skikkelig igjen. Kort tid etter var jeg i mål. Tjoho! Første etappe overstått. Det var ikke så verst en gang. One down.

Å komme i mål var vidunderlig. Ikke bare fordi første etappe var overstått. I vanlige konkurranser drar løperne hjem til sitt etter målgang, men her bodde vi alle samme sted. Dermed ble det masse sosialt og felles middag utover kvelden. Den beste måten å lade opp til neste dag på, og det trengtes! Jeg var nervøs for etappe 2.

Dag 2 - andre etappe i IcebugX. 22 km. Frykt og vonde føtter!

Dette var dagen jeg hadde fryktet spesielt. Ramsvik rocks - det var navnet dagens etappe. Her gikk løypa over svaberg, klipper og stein. Det var nettopp på svaberg jeg hadde falt da jeg røk korsbåndet, så jeg hadde flaggermuser i magen.

Som om ikke det var nok startet dagen med vonde føtter og blemmer. Jeg hadde løpt i nye sko dagen før, og det var en kalkulert risiko. Jeg visste jeg ville få blemmer og gnagsår, men tenkte det var bedre enn å løpe med uegnede sko og dermed kanskje falle.

Icebug Xperience dag 2. Vegetarløperen

Enda en gang fikk jeg hjelp av Icebug. De hadde en egen sykepleier som fikset blemmer og sår for meg. Sykepleieren teipet også anklene så jeg ikke skulle tråkke over flere ganger.

Icebug Xperience West Coast Rock Trail. Etappe 2. Vegetarløperen

Like etter var jeg i gang. Opp og ned kjempestore svaberg. Stein på stein på stein. Jeg var superforsiktig. Løftet føttene godt og løp i sneglefart. Etter 7-8 km kom vi ut på vei. Takk gud! Jeg skrudde opp farten det jeg kunne og løp fort helt til neste parti med svaberg. Sånn fortsatte jeg til jeg kom i mål. Overforsiktig på svabergene og så fort jeg kunne på vei.

Etter 22 km var jeg jammen i mål. Uskadd. Jeg hadde ikke en gang vrikket anklene på nytt. Sykepleieren sin teiping hadde fungert som den skulle. Kanskje dette egentlig ikke var så mye å være redd for?

Icebug Xperience West Coast Rock Trail. Mål for etappe 2 - Smögen. Vegetarløperen

Om målgangen var vidunderlig første dagen var den jammen meg fin dag nummer 2 også! Målområdet var i Smögen, en by som ser ut som et postkort. Her var det total avslapping. Flaggermusene i magen var borte og byttet ut med is og lunsj fra arrangøren. Lykke! Two down. Da var det bare en etappe igjen. Den skulle bli ren overlevelse.

Dag 3 - tredje etappe i IcebugX. 29 km. Overlevelse!

Denne dagen startet jeg med å teipe fast neglen på den ene foten så den ikke skulle falle av. Neglen hadde løsnet og lå og fløt oppå en blemme.

Icebug Xperience dag 3 fikse føtter. Vegetarløperen

I det store og hele var føttene nå grovt mishandlet. Det måtte plastring, teiping og ibux til før det overhodet var mulig å få på seg sko. Nå som jeg hadde kommet så langt, hadde jeg derimot ingen planer om å bukke under for noe som helst. Jeg skulle i mål på tredje etappe uansett hva!

Men føttene var ikke det eneste problemet. Beina var støle som tømmerstokker! Da jeg sto opp om morgenen kom jeg nesten ikke ned fra hemsen i hytta. Nå fikk jeg merke at jeg er triatlet og ikke ren løper. Jeg skulle gjerne ha svømt eller syklet den dagen, men løpe? Hjelpe meg.

Starten min var som en vits. Jeg klarte nesten ikke å løpe. Å få opp intensiteten var bare ikke mulig. Denne etappen måtte bare bli ren overlevelse.

Noen steder var løypa så teknisk at jeg måtte gå. Samtidig skrek føttene og lårene protesterte. Virkningen av ibuxen begynte å ta slutt. Til slutt var jeg bare drevet fremover av et barnslig ønske om å få medalje i mål.

Men dagen hadde sine lyse sider også. Jeg var ikke redd for å skade meg lenger. Den tanken hadde jeg lagt fra meg. Videre hadde løypa et så søtt innslag at man bare måtte bli i godt humør. Etappen var lagt opp slik at vi skulle løpe de siste 10 km på en øy. Hit måtte vi ta ferge. Dermed måtte jeg plutselig stå og vente på ferga midt i løpet. Tiden ble stoppet og løypevaktene ga meg kaffe. Så der stod jeg og hadde en svensk fika midt i konkurransen! Wow. Lokalt krydder.

Icebug Xperience. Mål siste etappe. Vegetarløperen

Kaffen fra løypevaktene gjorde underverker, og ga meg et skikkelig kick de siste 10 km. Og dermed var jeg faktisk i mål. 73 km i terreng var unnagjort. Skadefritt. All down! Jeg overlevde - målet var nådd! Hvem skulle tro? Innbitthet lønner seg.

Nå i retrospekt synes jeg dette er fantastisk morsomt. Hvem vet hvordan konkurransen hadde gått hvis jeg faktisk hadde trent til den? Jeg må definitivt delta igjen neste år for å teste. Kanskje jeg kan gjøre det bra? Kanskje veiløperen kan gjøre stiløper av seg? Kanskje kommer det neste år en helt annen type race report - en killer report av dimensjoner? Dette må testes!

Les mer om IcebugX

- Icebug Xperience West Coast Rock Trail - et fantastisk konsept for løpere

- Icebug Xperience West Coast Rock Trail er i gang!

- Icebug Xperience West Coast Rock Trail

Ny konkurranse: Icebug Xperience West Coast Rock Trail

Reklame

Neste uke skal jeg delta på Icebug Xperience West Coast Rock Trail - et tredagers 70 km løp i Sverige. Jeg er så heldig at Runner´s World har kontaktet meg og spurt om jeg vil delta og blogge om det. Det kunne jeg jo ikke si nei til! Fra 4-6. september skal jeg dermed løpe dagsetapper på 20-30 km i den svenske skjærgården - nærmere bestemt ved Hunnebostrand, 7 mil sør for Strömstad.

West Coast Rock Trail i den svenske skjærgården. Foto - arrangør

 Dette er et av arrangørens bilder fra hjemmesiden. Det ser utrolig vakkert ut, så jeg gleder meg skikkelig til å løpe der!

Dette er et løp for alle, så man kan faktisk velge om man vil løpe eller gå. Jeg skal løpe. Det er drikkestasjoner og til og med lunsj underveis.

West Coast Rock Trail 1. Foto - arrangør

Arrangørens bilde. Løypa går på sti, svaberg og gress. Det betyr at jeg må øve meg på å løpe på sti! Jeg har veldig lite erfaring med dette - bare litt fra Marka24 og et tidligere terrengløp. Heldigvis har jeg fortsatt bittelitt tid til å bedre teknikken:)

Utover dette har arrangøren virkelig lagt opp til maksimalkos - det blir jo masse tid til å kose seg etter dagens etappe. Vi skal bo i hyggelige hytter og dessuten få fullpensjon. Jeg har meldt fra at jeg spiser vegansk og det går helt fint. Dette er jo en ren drømmesituasjon!:-)

West Coast Rock Trail. Hytter i Ramsvik Stugby. Foto - arrangør

Arrangørens bilde av hyttene vi skal bo i på Ramsvik Stugby. Koselig eller hva?:-)

Jeg gleder meg rett og slett maksimalt til dette løpet! Jeg kommer selvfølgelig til å blogge om det underveis og i etterkant.

Hvis DU også vil delta, kan du melde deg på her!

Min Ostseeman: 4 km svøm, sykkelsammenbrudd etter 50 km + maraton

Jeg deltok på Ostseeman ironmandistanse triatlon i Tyskland i helgen. Her skal man svømme 3,8 km, sykle 180 km og så løpe maraton på 42 km. Min dag gikk ikke heeelt som planlagt - sykkelen min brøt nemlig sammen etter 50 km! Etter å ha trent til denne konkurransen siden desember i fjor, var dette tidenes nedtur. Dagen endte likevel ganske OK - til og med med noen høydepunkter!

Svømmestart Ostseeman triatlon ironmandistanse. Vegetarløperen.

Svømmestart. 900 triatleter i vannet på en gang! Jeg svømte først for rolig, og så for langt, så totalt svømte jeg vel i hvert fall 4 km. Men pytt-pytt - jeg gjorde i alle fall unna svømmeetappen!

Etter svømmingen syklet jeg 50 km. Så ville ikke bakhjulet følge med rundt lenger da jeg tråkket. Jeg trodde det skulle være mulig å fikse, men nei. Jeg fikk assistanse av masse løypevakter som alle endte opp med å si det samme: "Sykkelen din er kaputt". Og jeg som nettopp hadde hatt den på verksted!

Dette var en meganedtur, for å si det mildt. Konkurransen var offisielt over for min del.

Etter å ha ventet i løypa 2-3 timer på å bli kjørt tilbake til start, kom en hyggelig nabo med en gammel damesykkel jeg kunne bruke. Den var minst 20 år gammel, hadde ikke gir og ingen fungerende håndbrems!

Vegetarløpren. Nødsykkel på Ostseeman ironmandistanse triatlon.

Hadde jeg ikke mistet så mye tid på ventingen kunne jeg forsøkt å sykle de resterende 120 km på denne gamle sykkelen. Men med 2.5 time til cutt off var det umulig. Dermed syklet jeg bare tilbake til start - i sokkelesten med sykkelskoene på bagasjebrettet!

Denne sykkelturen var utrolig morsom. Både publikum og triatleter heiet, ga meg tommelen opp og ropte "Respekt" til meg. Jeg holdt på å le meg ihjel. Det absolutte høydepunktet kom da jeg klarte å sykle forbi en på temposykkel i en motbakke. For en fantastisk absurd opplevelse!!!

Da jeg kom til startområdet fikk jeg til og med lov til å løpe maratonet - uten tidtaking, selvfølgelig. Offisielt var jo konkurransen min over, så jeg hadde ikke trengt å løpe, men det ville vært for kjipt. Jeg hadde jo planlagt å løpe maraton den dagen!

Vegetarløperen. Maraton. Ostseeman ironman triatlon.

De siste negative tankene rundt sykkelsammenbruddet forsvant da jeg løp. Løping er utrolig bra for å rense opp i hodet! 42 km er vondt, men det er godt likevel.

Alt i alt ble dette dermed en ganske ok dag! Etter to uker med nedtrappet trening hadde jeg masse overskudd i kroppen, og jeg fikk tatt det ut på 4 km svømming, 60 km sykling og et maraton.

Nå må jeg bare finne en ny ironmandistanse å melde meg på så jeg kan bli en ordentlig jernkvinne. Good karma for the win!

Born to run?

Sånn ser føtter ut etter 17 timers gåing og løping i Nordmarka: Føtter etter 70 km gåing og løping. Vegetarløperen.

Heldigvis for deg som leser var ikke mobilkameraet bra nok til å virkelig fange opp hvor medtatte føttene ble.

Hva er skjedd her? Jo, her har jeg vært med på forrige helgs Marka24. I denne konkurransen skiftevis gikk og løp jeg 70 km i Nordmarka sammen med kjæresten min Nils.

Jeg kjente det godt i knærne og føttene underveis mens vi løp og gikk. Nils kjente det enda mer. Etter 55 km tålte ikke knærne hans mer sti, og etterhvert måtte han gå baklengs i nedoverbakkene for at det skulle gjøre mindre vondt. Jeg lo ganske godt av det, men det tok han ikke så pent!

Etter 70 km sa knærne hans fullstendig stopp. Vi hadde 35 km igjen til mål, så vi måtte bryte. Det tok jeg med godt humør - jeg var forberedt på at mye kunne skje i løpet av de 24 timene konkurransen varte.

Nå i etterkant har jeg også vondt. I akillessenene og it-båndet som går fra hoftene og ned i knærne. Fysioterapeuten fraråder meg å være med på konkurranse i helgen. Og jeg som hadde meldt meg på Hvaler Triatlon som er i morgen. Snufs. I stedet for konkurranse får jeg nå fysiobehandling med nåler og torturinstrument. Au! Hvorfor driver jeg med det her?

Plantekost hjelper på restitusjonen eller hva?

Forskning viser at plantebaserte dietter kan redusere oksidativt stress forårsaket av hard trening.

Vegansk pastasalat. Vegetarløperen.

Etter en normal treningsøkt ville et vegansk måltid som dette vært midt i blinken - plantene kan redusere oksidativt stress og dermed hjelpe på restitusjonen.

Desverre tror jeg ikke dette hjelper meg så mye akkurat nå. Jeg har jo overanstrengte sener og bånd.

Dermed er det bare en ting å gjøre - trøstespise kaker og snop i stedet!:-D

Vegansk pai med eple og kirsebær. Vegetarløperen.

På Fragrance of the heart på Glassmagasinet i Oslo har de vegansk pai med eple og kirsebær. Nam!

Restitusjon på sofaen med vegansk snop. Vegetarløperen.

Stripus og jeg "restituerer" på sofaen med snop helt uten melk, egg og gelatin. Om ikke annet er det dyrevennlig kos!

Forberedelse til Marka24

- Innlegget inneholder reklame i form av bilde og omtale av Rawbite, som jeg har fått av min sponsor Green Adventure -

Denne helgen har jeg og kjæresten min forberedt oss til Marka24. Marka24 er en 24-timers konkurranse i Nordmarka hvor det er om å gjøre å komme innom så mange poster som mulig. Et skikkelig hardkjør, med andre ord!

Jeg har vært med på Marka24 to ganger tidligere, så jeg vet hva jeg går til. En skikkelig utfordring som byr på mye orientering i skogen, vonde føtter, slitne bein, trøtt kropp og overvinnelse av psyken. Det krever mye mentalt å pushe seg selv videre når føttene verker, klokka er 2 på natta og man egentlig bare vil sove. Samtidig er det nettopp dette som er utfordringen med Marka24 - å se hvor mye man klarer! Hvor utholdende og tøff er man egentlig?

Jeg har fortalt kjæresten min så mye om mine to forrige Marka24 at han er blitt dypt fascinert og nå hadde lyst til å være med. Derfor tok vi en tur nå i helgen for å forberede oss sammen. Vi hadde sett for oss en 15-timers løpetur, men landet på 12,5 timer hvor vi både løp og gikk.

Vegetarløperen. Forberedelse til Marka24. Kart over Nordmarka

Kartet over Nordmarka er fremme, og ruta blir planlagt!

Vegetarløperen. Proviant til Marka24. Risruller og Rawbite.

Provianten: De veganske energibarene Rawbite og risruller i nori. Som løpe-og turmat fungerte dette veldig bra. I Rawbite er det masse dadler som inneholder glukose og gir hurtig energi til musklene. Samtidig er det nøtter som gir protein og fett. I risrullene er det også masse karbohydrat - noe man trenger regelmessig påfyll av under lange økter. Denne maten rakk til to personer i 12 timer. Skulle vi vært ute lenger hadde vi trengt mer. Viktig lærdom til selve konkurransen!

Vegetarløperen. Pakket sekk til Marka24.

Sekken er pakket! Mat, vann, ekstra par sko (som jeg ditcha i siste liten for å spare vekt), ekstra sokker, litt varme klær,  hodelykt og førstehjelpsutstyr. Til selve konkurransen må vi også ha med en teltduk eller jervenduk for å fylle utstyrskravene.

Vegetarløperen. Forberedelse til Marka24. Føttene er teipet.

Føttene er teipet alle de stedene jeg pleier å få blemmer. Desverrre hang all teipen igjen i sokken etter jeg hadde gått gjennom vått terreng i noen timer!

Vegetarløperen. Våte sokker. Forberedelse til Marka24 .

Noe vi ikke hadde regnet med var at det fortsatt er mye snø i Nordmarka. Det gjorde oss ekstra våte på føttene. Dessuten gjorde det at vi ikke kom dit vi hadde planlagt - på en blåmerket sti mot Sinnerdammen sto vi plutselig i råtten snø til knærne. Da var det bare å snu!

Vegetarløperen. Forberedelse til Marka24. Blåmerket sti 17.5.

Alt i alt likevel en veldig fin tur - inkludert vonde føtter, slitne bein og trøtt kropp. Vi gruegleder oss til Marka24!

Vegetarløperen. Forberedelse til Marka24. Hilde og Nils.