runnersno

Vonde løpeføtter? Skoene kan være problemet (og løsningen)

Innlegget inneholder reklame for nettbutikken Addnature - en nettbutikk hvor du finner alt til løping, friluftsliv og eventyr

Får du vonde føtter av å løpe? Blemmer under tåneglene? Blå tånegler og tånegler som faller av? Skoene du bruker kan være årsak til problemet. Løsningen kan være sko i en større størrelse og i en modell som gir foten din plass til å utfolde seg.

Hos Addnature finner du løpesko i et bredt utvalg merker og modeller!
 

 Både for store og for små sko kan skape problemer for føttene når du løper. Vet du hva du bør huske på når du kjøper sko?

Både for store og for små sko kan skape problemer for føttene når du løper. Vet du hva du bør huske på når du kjøper sko?

Blemmer og blå tånegler av løping

Er det noen som har opplevd vonde løpeføtter gjennom årene er det meg. Siden jeg startet å konkurrere i 2011 har jeg mistet alle tåneglene minst en gang i året. Ikke nok med det - jeg har hatt blemmer overalt på føttene. Føttene mine har vært så mishandlet og stygge at de har vært en snakkis blant ikke-løpere jeg kjenner. To ganger har jeg måttet gå på antibiotikakur fordi det har gått streptokokker i blemmene etter konkurranse.
 

Føttene blir større i lange løp - husk på det når du velger sko!

Løpeføtter med blemmer og blå negler har for min del typisk kommet etter lange løp og konkurranser - på 4 timer og mer. Hva er det som skjer her?

Fysioterapeut Frode Hilde ved NIMI forteller DN Aktiv at føttene blir lengre og bredere i lange løp. Dette fordi den elastiske seneplaten som ligger nederst i foten blir tøyd og strukket. I lange løp strekker foten seg målbart - spesielt hos dem med høy fotbue.

Når du skal løpe langt trenger du sko som har plass til at føttene dine kan utvide seg. Her har jeg selv ofte begått feil. Jeg har brukt sko som har vært perfekte i størrelsen ved start. Det som har skjedd da, er at de ikke har vært store nok utover i konkurransen. Underveis har tærne begynt å butte mot skotuppen og toppen av skoene har lagt konstant press på tåneglene. Resultatet har vært blemmer på tåtuppene og blodblemmer under neglene.

Skal du løpe langt er det derfor lurt å stille til start med et par sko som er litt for store. Hvis du snører dem godt sitter de godt på foten likevel.

Her kan du se hvordan du kan snøre løpeskoene så de sitter godt!
 

Varig større føtter - løpeskoene fra i forfjor kan ha blitt for små

Noe som også kan skje for løpere, er at de vokser ut av skoene sine. I diskusjonsforumet på Runner´s World forteller flere løpere at de er gått opp flere skostørrelser siden de begynte å løpe:

Does running make your feet grow?
Can running make your feet grow?

For min egen del passer jeg ikke lenger sko som satt perfekt for to år siden. I 2015 fant jeg en skomodell som satt som et skudd, så jeg kjøpte tre par av dem. Nå er de for små. Spesielt er de for smale i tåboksen. Når jeg bruker dem nå har ikke tærne nok plass og jeg får krampetendenser i føttene.
 

Kjøpe nye løpesko? Husk på dette

6 år med løping og konkurrering på asfalt, grusvei, fjell og sti har lært meg følgende:

- Vær oppmerksom på størrelsen på skoene: Skal du bruke dem til lange løp bør foten ha plass til å utvide seg. Kjøp gjerne et halvt til et helt nummer større enn ellers.

- Vær oppmerksom på fasongen på skoene: Foten din bør ha plass til å utfolde seg. Sørg for at de ikke er for smale.

- Føttene kan forandre seg fra år til år, så det er ikke nødvendigvis lurt å hamstre sko for en lang periode fremover.
 

 Dette er noen av løpeskoene jeg har pløyd med gjennom de siste årene. Nå er føttene mine blitt for store for flere av dem - jeg skulle ikke ha hamstret for mange sko i samme størrelse og modell!

Dette er noen av løpeskoene jeg har pløyd med gjennom de siste årene. Nå er føttene mine blitt for store for flere av dem - jeg skulle ikke ha hamstret for mange sko i samme størrelse og modell!

 Skal du løpe på sti og i fjellet er det viktig med løpesko som har godt grep på stein. Jeg bestilte  Altra Superior 2 fra Addnature.no  og testet dem over Besseggen - de fungerte veldig bra!

Skal du løpe på sti og i fjellet er det viktig med løpesko som har godt grep på stein. Jeg bestilte Altra Superior 2 fra Addnature.no og testet dem over Besseggen - de fungerte veldig bra!

Stort utvalg av løpesko hos Addnature

I nettbutikken Addnature finner du et bredt utvalg av løpesko. Her finner du løpesko til landevei og terreng, minimalistiske sko og sko med pigger.

Utvalget av merker er mye større enn du finner i vanlige sportsbutikker. I tillegg til de store, klassiske merkene som Nike, Asics, Adidas, Mizuno og New Balance, finner du også mer spesialiserte merker som Altra, Inov8, Salomon, Icebug, Fivefingers, Merrel, Salming, Pearl Izumi og mye mer. Å ha et så stort utvalg av merker og modeller uten å måtte reise langt til en fysisk butikk er luksus.

Med gratis retur er ikke bomkjøp noe du trenger å bekymre deg om - passer ikke skoene kan du rett og slett sende dem tilbake helt gratis. Og du trenger ikke å dra lenger enn til det lokale postkontoret. 

Siden Addnature har en norsk avdeling kommer det ikke toll eller andre tilleggsutgifter på sluttprisen - what you see is what you get!

Her kan du sjekke ut løpeskoene i nettbutikken til Addnature!

 Deilig med nye løpesko!  Altra Superior fra Addnature  har god plass i tåboksen og er brede så føttene har plass til å utfolde seg. Jeg bestilte dem en 1/2 størrelse større enn normalt så føttene har plass til å utvide seg i lange løp.

Deilig med nye løpesko! Altra Superior fra Addnature har god plass i tåboksen og er brede så føttene har plass til å utfolde seg. Jeg bestilte dem en 1/2 størrelse større enn normalt så føttene har plass til å utvide seg i lange løp.

Forbrenne fett på trening: Løpe i ketose

Nå har jeg testet noe jeg vanligvis holder meg langt unna: Å ikke spise på løpetur, men å forbrenne energi i form av fett.

Jeg var ute og løp i 1 time og 45 minutter. Da jeg startet var det 2-3 timer siden jeg hadde spist og jeg spiste ikke underveis. Vanligvis spiser jeg rett før løpetur og fyller på med energigeler hvis jeg løper i mer enn en time.

Det var ubehagelig i starten - jeg følte at jeg gikk tom for energi etter bare 20 minutter. Etterhvert gikk den følelsen over, og jeg følte meg merkelig lett i kroppen. Følelsen av ubehag gikk bort. Etterhvert følte jeg at jeg løp av meg selv - uten å tenke, uten å presse meg - kroppen bare løp av seg selv. I saktere fart enn vanlig, vel å merke.

Det mest interessante var å observere hva som skjedde med det mentale aspektet. Etter det første ubehaget var borte gikk jeg inn i en drømmelignende tilstand. 

Tankevirksomheten i hjernen stoppet så og si opp - på godt og vondt. På den gode siden var det som en meditativ tilstand hvor hjernen var blank og det ikke fór tanker inn i hodet hele tiden. Det er jo ganske deilig. På den annen side er det jo litt uvant å være så sløv mentalt at man ikke er oppmerksom.

Oppmerksomheten ble nemlig kraftig sløvet. Jeg tok feil av stier og klarte å løpe meg bort. Jeg spurte en kar i skogen om veien, og da han spurte hvor jeg skulle tok det meg kanskje 10 sekunder før jeg klarte å samle tankene og svare.

Dette var interessant å teste ut, men jeg er litt usikker på om jeg kommer til å gjøre det igen!

 Fra løpetur på Snellingen nord i Nordmarka sist helg - da uten å være i ketose! :-D

Fra løpetur på Snellingen nord i Nordmarka sist helg - da uten å være i ketose! :-D

Løping som en total velværeopplevelse

Reklame for eventet Løping&Velvære, som jeg arrangerer i regi av Grønn&Gira

 På eventet Løping&Velvære i regi av Grønn&Gira gjør vi løping til en total velværeopplevelse.

På eventet Løping&Velvære i regi av Grønn&Gira gjør vi løping til en total velværeopplevelse.

Nå som høsten kommer og det blir kaldt og mørkt er det deilig med litt ekstra velvære-aktiviteter. Jeg synes den beste velværeopplevelsen kommer når jeg har bruker kroppen og så slapper av med total relaxation og deilig mat etterpå.

I løpet av de 5 årene jeg har løpt har jeg testet meg frem til den ultimate løpe- og velværeopplevelsen, og nå er jeg klar til å dele dette med deg! 

5. og 19. november arrangerer jeg eventet Løping&Velvære i regi av Grønn&Gira. 

Her starter vi med oppladning med kaffe og sunn snacks, og så gir jeg en introduksjon til hvordan man kan gjøre løpeopplevelsen så behagelig som mulig. Dette inkluderer tips og triks og mindfulness-øvelser.

Vi løper i Frognerparken i ca. 45 minutter og når vi kommer tilbake drikker vi smoothie og gjør stretching. 

Mat smaker aldri så godt som etter man har trent, og mat er superviktig for å restituere godt etter trening. Derfor serverer vi et rykende varmt og velgjørende vegetarmåltid.

Nå skal du være god og mett, og sannsynligvis litt sigen. Vi fortsetter derfor med total relaxation i yogasal slik at du virkelig får slappet av.

Vi avslutter med beroligende te og det vanker en overraskelse på slutten.

Når du går fra dette eventet skal du føle deg totalt avslappet og glad - og ikke minst optimalisert for en god natts søvn.

Vil du være med?
 

Praktiske opplysninger om eventet Løping&Velvære

Tid: Lørdag 5. november fra kl 11-14 og onsdag 16. november fra kl 17.30-20.30

Sted: Majorstua. Vi starter og avslutter i lokaler i Kirkeveien 67A. Løpeturen er i Frognerparken.

Pris: 620 kr. For dette får du introduksjon, tips og triks til behagelig og mindfull løping, løpetur i Frognerparken, stretching, deep relaxation, smoothie, et varmt og fullverdig måltid, te og en overraskelse.
 

Meld deg på i dag

Her kan du melde deg på Løping&Velvære lørdag 5. november! Påmeldingsfrist er 28. oktober.

Her kan du melde deg på Løping&Velvære onsdag 16. november! Påmeldingsfrist er 9. november.

Gå inn på linken og trykk på Bestill-knappen for å melde deg på i dag!

Løpe uten prestasjonspress? JA!

Da jeg begynte å løpe i 2011 løp jeg så sakte at jeg ikke turte å løpe sammen med andre. Tenk så flaut hvis noen skulle se at jeg var i dårlig form!
 

Kom igjen nå - bare litt fortere!

Bare et år etter jeg begynte å løpe, deltok jeg i konkurranser. Både i løp og triatlon. Gudene vet hvorfor. Jeg la et enormt press på meg selv for å være like rask som de andre. Det ble faktisk en stressfaktor. I stedet for å nyte løpeturene tenkte jeg mest på hvordan jeg kunne bli raskere. Det var så flaut å løpe sakte.
 

Prestasjonspress endte i maraton og ironman triatlon

Prestasjonspresset drev meg hele tiden til å presse meg selv på trening og å melde meg på mer og mer ekstreme konkurranser. Det begynte med løp på 10 km og sprinttriatlon, og endte opp med maraton og ironman triatlon.

 3 år etter jeg tok mine første løpesteg sto jeg plutselig på startstreken til en ironman triatlon i Tyskland. Jeg står i mengden et sted bakerst på bildet. 3,8 km svømming, 180 km sykling og 42 km løping. Ukene i forkant var jeg skikkelig stressa og usikker på om jeg ville klare å komme meg gjennom.

3 år etter jeg tok mine første løpesteg sto jeg plutselig på startstreken til en ironman triatlon i Tyskland. Jeg står i mengden et sted bakerst på bildet. 3,8 km svømming, 180 km sykling og 42 km løping. Ukene i forkant var jeg skikkelig stressa og usikker på om jeg ville klare å komme meg gjennom.


Mistet treningsgleden

På et punkt var det ikke så gøy lenger. Jeg begynte å løpe fordi jeg var stressa, og plutselig ble idrettskonkurransene et stresselement i seg selv... Facepalm.
 

Gjør det bedre uten prestasjonspress

Mindfulness-trening gjorde at jeg kom meg forbi det punktet. Jeg ser nå at det var absurd og unødvendig å gjøre fritiden prestasjonspreget. 

I 2015- og 2016-sesongene har jeg gjort noe som før var totalt utenkelig - jeg har deltatt i løp bare for å ha det gøy! Null tanke på tid og fart. Og vet du hva? Nå gjør jeg det bedre enn noen gang! The irony....

Konkurransene har vært ganske lange - 2 løp på 45 km, 1 maraton på 42 km, løp over Besseggen og halvmaraton på Blefjell med 900m stigning.
 

 Nesten i mål i Besseggløpet!

Nesten i mål i Besseggløpet!

Forberedelse til 45 km løp: Slutte med kaffe

Det eneste jeg gjorde for å forberede meg til løpet på 45 km var å slutte å drikke kaffe. Da løpsdagen kom tok jeg en dobbel americano. That´s it! Og så gjorde jeg det 30 min bedre enn i fjor. Hvis jeg hadde presset meg selv på trening og tatt for lange løpeturer i forkant tror jeg neppe jeg ville følt meg så bra under konkurransen.
 

Løping uten prestasjonspress? Ja takk!

Det er konklusjonen min. Det er mye morsommere og jeg er overbevist om at de positive effektene av trening blir bedre. Trening har jo faktisk stressreduserende egenskaper, så det er jo paradoksalt hvis det skal ende opp som en stressfaktor.

 Hvorfor se på fart og tid når man er ute og løper? Da går man jo glipp av de fine naturopplevelsene!

Hvorfor se på fart og tid når man er ute og løper? Da går man jo glipp av de fine naturopplevelsene!

Anima fra Icebug - de beste løpeskoene for terreng jeg kan tenke meg!

Reklame - Dette er oppriktig og uhemmet skryt av de beste løpeskoene jeg noen gang har brukt - Anima fra Icebug!:-) Icebug har sendt meg et par og jeg elsker dem.

 Anima fra Icebug er helt ærlig de beste løpeskoene til terreng og sti jeg noen gang har prøvd.

Anima fra Icebug er helt ærlig de beste løpeskoene til terreng og sti jeg noen gang har prøvd.

Den siste tiden har jeg blitt totalt forelsket i å løpe på sti og i terreng. Det føles helt fantastisk å kunne fly opp og ned åser og over røtter og stein. Underlaget er variert, og det er så herlig å bevege seg ute i naturen!

Én ting er spesielt viktig når man løper på sti, og det er gode sko. Det er ekstremt viktig å ha godt grep så man ikke glir på våte stein og røtter. Tidligere tenkte jeg at dette med spesielle sko til ulike forhold var oppskrytt og unødvendig utstyrsjag. Jeg lærte derimot på den harde måten at godt grep i terrenget er avgjørende. Etter å ha tryna på vått svaberg i asfaltsko endte jeg opp på legevakta med røket bakre korsbånd. Etter det kunne jeg ikke løpe på 9 måneder:-/

Nå har jeg funnet sko som sitter fast selv på våte svaberg - lykke!:-D Skoene er fra Icebug, og jeg fikk det første paret fra produsenten da de arrangerte terrengløpet Icebug Xperience West Coast Rock Trail i fjor. Da het modellen Enlight.

 Skal du løpe på svaberg er det viktig med godt grep! Her har jeg fått  sko fra Icebug , og de har et supergodt grep selv når det er vått. Foto: IcebugXperience.

Skal du løpe på svaberg er det viktig med godt grep! Her har jeg fått sko fra Icebug, og de har et supergodt grep selv når det er vått. Foto: IcebugXperience.

Nå finnes det jo flere terrengsko som gir godt grep, så grunnen til at jeg virkelig liker Anima er at den sitter så utrolig bra på foten. Det er god plass inne i skoen så foten kan bevege seg naturlig og tærne har plass til å sprike. Det er veldig deilig å ha dem på og jeg synes de fremmer et naturlig løpesteg.

Siden jeg fikk det første paret i fjor har jeg praktisk talt brukt dem hver dag. Med så hyppig bruk er knottene på sålen blitt slitt, så jeg tenkte jeg skulle skaffe meg et nytt par. Identiske, selvfølgelig. Disse skoene er jo fantastiske. Jeg søkte på nett etter modellen Enlight, men fant den ikke noe sted. Skuffelse og desperasjon. Hva skulle jeg løpe i om ikke disse? Jeg skrev til Jonas i Icebug og var fortvilet. Heldigvis kunne han fortelle meg at modellen fortsatt er på markedet - den har bare byttet navn til Anima. Phuh - det reddet løpesesongen! Jeg kan ikke tenke meg å løpe i andre sko enn disse.

 Løpesesongen er reddet med Anima fra Icebug! De som jobber i Icebug er noen fantastisk fine folk og har sendt meg et par i gave.

Løpesesongen er reddet med Anima fra Icebug! De som jobber i Icebug er noen fantastisk fine folk og har sendt meg et par i gave.

 Sålen er laget av en type gummi som gjør at den klistrer seg fast til underlaget. Med denne sålen føler jeg meg trygg selv på vått og sleipt underlag. Lykke! Legg også merke til bred lest som gjør at du kan sprike med tærne og foten har plass til å bevege seg naturlig. Det er for meg helt avgjørende.

Sålen er laget av en type gummi som gjør at den klistrer seg fast til underlaget. Med denne sålen føler jeg meg trygg selv på vått og sleipt underlag. Lykke! Legg også merke til bred lest som gjør at du kan sprike med tærne og foten har plass til å bevege seg naturlig. Det er for meg helt avgjørende.

 For nerdene - teknisk info om gummien i sålen på Icebug Anima.

For nerdene - teknisk info om gummien i sålen på Icebug Anima.

Med disse skoene er det bare å komme seg ut i skogen på de mest tekniske stiene. Jeg gleder meg!:-D

Du kan kjøpe Anima og andre løpesko fra Icebug på Sport1.

Kutter triatlon og satser på maraton for å spare tid, penger og frustrasjon

Jeg har bestemt meg for å kutte triatlon og satse på maraton. Det føles som en liten skilsmisse, men samtidig føles det veldig riktig.

Å trene til ironmandistansen i triatlon tar utrolig mye tid. Man trenger utrolige mengder med trening for at man skal klare å prestere i en konkurranse som består av 3,8 km svømming, 180 km sykling og 42 km løping.

Siden i fjor sommer har jeg bare klart å trene rundt 7 timer i uka - uavhengig av hva jeg opprinnelig har planlagt. Det er ikke nok. 

I tillegg krever triatlon utrolig mye innsats i hver idrett for å bli god i den. Jeg føler at den tiden jeg bruker på trening blir skrapt utover alt for mye på en gang. 

På toppen av det hele kommer alt utstyret triatlon krever. Her har jeg investert drøssevis av kroner, og jeg kunne lett ha investert enda mer. Men det avgjørende er jo at du er avhengig av utstyret. Uten fungerende sykkel får du ikke fullført konkurransen. Og akkurat det skjedde meg i Ostseeman ironmandistanse triatlon i fjor. Dette er kanskje det mest frusterende - å være avhengig av utstyr og måtte bryte en konkurranse fordi utstyret ikke funker når man selv er i god form.

For å spare tid, penger og frustrasjon har jeg derfor bestemt meg for å kutte triatlon og satse på maraton.

Med 7 timers trening i uka vil jeg klare å få inn den treningen jeg trenger frem mot et maraton. Jeg vil til og med klare å inkludere skadeforebyggende styrke og tøying i den tiden. Dessuten får jeg konsentrert all treningen rundt 1 idrett, i stedet for å spre ressursene ut på hele 3 idretter. Nå blir det mye mer kvalitet!

Med maraton slipper jeg også å være avhengig av utstyr. Nå er det bare min egen kropp som skal funke, og jeg slipper å bekymre meg for sykkelinnstilling, kjeder, boss, kassetter, og andre sykkeldeler som må skiftes og tas vare på. Det er rett og slett en befrielse å slippe unna alt utstyret!

 Løping er fantastisk! Du trenger bare å stole på egen kropp og trening - og så er det fint med et par gode sko. Så herlig enkelt og greit!

Løping er fantastisk! Du trenger bare å stole på egen kropp og trening - og så er det fint med et par gode sko. Så herlig enkelt og greit!

Jeg gleder meg skikkelig til å ha fullt fokus på maraton fremover. Første konkurranse er i Holmestrand 11. april, og så følger 45 km-løpet Ecotrail i mai. Etter det har jeg tenkt å fylle på med konkurranser utover sommeren og høsten.

Har du opplevd noe lignende rundt trening og triatlon, eller har du noen tanker rundt det? Fortell! 

 Her står jeg med en  gammel damesykkel i Ostseeman ironmandistanse triatlon  i 2014. Raceren min brøt sammen, og jeg måtte låne denne for å klare å komme meg tilbake til startområdet. Nå er jeg lei av utstyr og satser heller på maraton.

Her står jeg med en gammel damesykkel i Ostseeman ironmandistanse triatlon i 2014. Raceren min brøt sammen, og jeg måtte låne denne for å klare å komme meg tilbake til startområdet. Nå er jeg lei av utstyr og satser heller på maraton.

Race report Icebug Winter Run Oslo

Reklame - dette er omtale av en konkurranse jeg var med i i regi av at jeg blogger for Runner´s World. Jeg har fått deltakelsen gratis.

Lørdag kveld 7. februar var jeg med på årets første konkurranse - Winter Run på 10 km. Utrolig gøy å få vekket konkurranseinstinktet igjen, og få møtt masse koselige løpere!

Det var blant annet Runner´s World og skomerket Icebug som sto bak konkurransen. Icebug er virkelig flinke til dette med å skape en sosial ramme rundt konkurranser. Da jeg var med på Icebug Xperience i september var dette supersosialt og kjempekoselig. Også her på Winter Run var det et veldig fint sosialt element - løpet ble avsluttet med after run på det italienske spisestedet Vapiano. Her fikk vi øl og pizza, og det skaper jo veldig god stemning!

Les mer om Icebug Xperience her -

Icebug Xperience - et fantastisk konsept for løpere.

Race report Icebug Xperience.

Tilbake til Icebug Winter Run. Selv om after runnen var bra, var ikke selve løypa helt min kopp te. Den var full av bratte svinger og gikk blant folk i gågata på Aker Brygge og inne i snirkelganger på Akershus Festning - i mørket. Halve løypa var full av is, og jeg løp uten piggsko. Det var en feilvurdering fra min side! 

Menmen - alt slikt blir jo glemt når man får øl og pizza! Til og med vegansk pizza til meg:-) Det er mer enn nok til å få meg i godt humør igjen! Dessuten var det veldig stemningsfylt å løpe rundt i sentrum en lørdagskveld. Og det viktigste av alt - konkurranseinstinktet våknet fra vinterdvale! Nå har jeg meldt meg på fulldistansen på Holmestrand Marathon 11. april. Dette skal bli en fin sesong!

 After run på Vapiano. Deilig med mat og drikke rett etter å ha løpt!

After run på Vapiano. Deilig med mat og drikke rett etter å ha løpt!

 Sosialt var det også! Her er  @frk.oy  og  @frk.lopeskjort  :-)

Sosialt var det også! Her er @frk.oy og @frk.lopeskjort :-)

Utstyr til løping

Jeg er blitt spurt om å skrive et innlegg om hva slags utstyr jeg bruker på trening. Uff, det er litt flaut å bli spurt om dette, for det har samlet seg opp ganske mye utstyr hos meg de siste årene! Og jeg som gjerne vil være miljøvennlig.....

Først vil jeg si at det ikke er nødvendig å ha så mye utstyr. Noe av det fine med løping er jo at man egentlig ikke trenger noen ting - man kan til og med løpe barbeint! Likevel gjør dette minimumsutstyret mine løpeturer til en god opplevelse:

- Riktige løpesko. Jeg lander på forfoten og bruker sko med lav dropp, noen ganger Fivefingers. 

- Tåsokker så jeg ikke får gnagsår mellom tærne. Tusen takk til ultraløper og bloggfølger Christian for tips om dette!:-)

- Drikkebelte eller Camelbak til turer på 2 timer eller mer.

- Pulsbelte og klokke for å måle intensitet og fart. Jeg bruker Polar v800 - en klokke som også passer til triatlon.

 Polar v800 har en del fancy tilleggsfunksjoner utover å måle intensitet og fart. Dette er ikke strengt nødvendige funksjoner, men de kan være litt morsomme og nyttige. Mandag sa den f.eks. at jeg hadde fått ekstrem treningsbelastning etter å ha løpt intervaller på Bislett. Den mente at jeg burde restituere i 2 dager og 3 timer. Akkurat dette valgte jeg å ikke høre på:)

Polar v800 har en del fancy tilleggsfunksjoner utover å måle intensitet og fart. Dette er ikke strengt nødvendige funksjoner, men de kan være litt morsomme og nyttige. Mandag sa den f.eks. at jeg hadde fått ekstrem treningsbelastning etter å ha løpt intervaller på Bislett. Den mente at jeg burde restituere i 2 dager og 3 timer. Akkurat dette valgte jeg å ikke høre på:)

 

I vinterhalvåret er det også bra med

- Piggsko. Jeg bruker piggsko fra Sarva.

- Løpeklær som holder meg varm og tørr. Varme løpetights fra SportHill og teknisk superundertøy. Ikke noe merinoull her i gården!

- Hodelykt så jeg kan løpe i skogen i mørket.

Sånn, dette var min minimumsliste! Hvordan ser DIN ut? God løpetur!

NB - dette er ikke reklame. Jeg mottar ingen fordeler for å omtale noen av disse produktene.

Løp ut pelsfrustrasjon!

Mens jeg syklet på rulle tirsdag kveld så jeg på NRK Brennpunkt sin dokumentar Pels. Det var jammen godt å kunne tråkke ut energi til synet av så opprørende forhold! Er du også opprørt over hvordan dyrene blir behandlet i pelsindustrien? Løp det ut! Jeg har tatt initiativ til et lite uformelt løp i Oslo på søndag. Her løper vi med andre engasjerte og diskuterer etterpå mens vi spiser god mat.

Dette er kun sosialt, og det er gratis å være med på.

Løypa går langs Akerselva og slutter ved Funky Fresh Foods ved Jacob Kirke. Her kan vi kan kjøpe deilig mat og spise sammen!

For at alle skal kunne delta har vi to distanser: en på 8 km og en på 3 km.

De som vil løpe 8 km møter ved inngangen til Teknisk Museum på Kjelsås kl 12. Her løper vi nedover og møter etterhvert de som løper 3 km.

De som vil løpe 3 km møter opp ved Myraløkka/elva bak Myrens Verksted kl 12.30. Her møter dere Tone, som har på seg gul vest med teksten "Ekebergjoggen". Herfra henger dere dere på gruppa som kommer fra Kjelsås. Vi regner med at flest tar løypa på 3 km!

Få oppdatert informasjon på facebook-arrangementet her!

Night Run med Runner´s World - morsomt og sosialt!

Reklame - dette er omtale av et treningsløp jeg var med i i regi av at jeg blogger for Runner´s World.

Torsdag i forrige uke arrangerte Runner´s World Norge for første gang sitt eget event - Night Run. Dette var et løp på 15 km i Oslos gater på kveldstid som samlet rundt 50 mennesker. Jeg var med som en av bloggerne deres. Veldig gøy og sosialt!

Hvis du lurer litt på om løpekonkurranse er noe for deg, kan neste løpesamling med Runner´s World kanskje være noe å teste.

Selv om Night Run ikke var en konkurranse, var mange av elementene man treffer på i konkurranse til stede. Startområde, peptalk fra arrangøren før start, mange nye og spennende mennesker, mat og drikke når man kom i mål. Men prestasjonselementet var borte, så i stedet for å konkurrere med hverandre løp vi og prata. Det var gøy! Fin måte å bli kjent med nye løpere på.

Løypa var på 15 km, så det var god tid til å snakke med folk underveis. Jeg løp i en gruppe som hadde snittfart på 10 km i timen.

I mål møtte jeg en annen veggis. Hun hadde lest boka Born to run for to år siden og bestemt seg på flekken for å bli maratonløper. Lenge leve den fascinerende galskapen:-D Fra å nesten ikke løpe i det hele tatt løper hun nå flere maraton i året. Plantpower! Hun kom forresten med et tips til ernæring underveis i maraton - havremelk. Dette har jeg aldri prøvd i treningssammenheng før, men det skal sjekkes ut:)

Race report Icebug Xperience West Coast Rock Trail

Reklame - dette er omtale av en konkurranse jeg var med i i regi av at jeg blogger for Runner´s World. Runner´s World inviterte meg til å konkurransen for å blogge om den. Utgifter til påmelding, kost og losji ble dekket. Arrangøren Icebug ga meg dessuten løpesko.

4-6. september var jeg med på Icebug Xperience West Coast Rock Trail. Et tredagers etappeløp på 73 km i den svenske skjærgården. Jeg var med for å blogge for Runner´s World. Icebug Xperience var som helhet var en kjempeopplevelse, og jeg synes det var et fantastisk konsept for løpere. Det har jeg blogget om her. Dette innlegget er om de tre dagsetappene på totalt 73 km.

Veiløperens tilnærming til terrengløp: Overleve og ha det gøy

Hva gjør en veiløper når hun plutselig skal løpe 73 km i terreng uten trening? Prøver å overleve! Jeg hadde kanskje de verste forutsetningene for å komme gjennom dette løpet. Jeg har ingen teknikk for å løpe på sti, og for to år siden røk jeg bakre korsbånd i et terrengløp. Det satt en skrekk i meg. En fornuftig person ville kanskje ikke hivd seg ut i 73 km terreng med skrekk og uten erfaring, men jeg tenkte at dette kom til å bli en morsom utfordring! Bare jeg overlevde.

Icebugs terrengsko. Vegetarløperen

Heldigvis fikk jeg hjelp av Icebug på forhånd. De forsynte meg med Enlight terrengsko så jeg skulle få godt grep selv på det sleipeste underlag. Det roet nervene litt.

Dag 1 - første etappe i IcebugX. 22 km. Adrenalinrush!

Første dag var skrekkblandet fryd. Jeg var supergira fra jeg våknet. Det var så vakkert der vi bodde i Ramsvik Stugby, og det var full sol. Da er det jo umulig å ikke være i godt humør! Starten gikk fra nydelige Hunnebostrand, og da startskuddet gikk var jeg full av adrenalin.

Icebug Xperience West Coast Rock Trail. Dag 1. Vegetarløperen.

De første kilometerne var på vei, og her fløy jeg på en endorfinsky med over 90% av makspuls. Jeg var så gira at jeg ikke klarte å begrense meg! Intensiteten fikk derimot snart en naturlig stopp.

Etter bare 10 km tråkket jeg over begge ankler. Det var på sti i nedoverbakke i skogen. Det var ikke så bra. Jeg hadde derimot ikke planlagt å gi meg så fort. Skulle jeg gi meg skulle det ikke være allerede etter 10 km! Jeg humpet videre og var fast bestemt på at bare en ordentlig skade kunne stoppe meg.

Like etter misset jeg derimot noen løypemarkeringer. Dermed hadde jeg løpt meg bort. Plutselig var det ingen andre løpere i nærheten og jeg ante ikke hvor løypa var. Sånne ting er ikke så bra for humøret og den mentale innstillingen.

Heldigvis hadde arrangøren utstyrt oss med kart og jeg fikk hjelp av en dame med hund til å peke meg i riktig retning. Etter ikke så lenge begynte jeg å se ryggen til andre deltagere. Halleluja! Det var en vitamininnsprøyting. Jeg fikk adrenalinet tilbake og ble med ett i stand til å løpe skikkelig igjen. Kort tid etter var jeg i mål. Tjoho! Første etappe overstått. Det var ikke så verst en gang. One down.

Å komme i mål var vidunderlig. Ikke bare fordi første etappe var overstått. I vanlige konkurranser drar løperne hjem til sitt etter målgang, men her bodde vi alle samme sted. Dermed ble det masse sosialt og felles middag utover kvelden. Den beste måten å lade opp til neste dag på, og det trengtes! Jeg var nervøs for etappe 2.

Dag 2 - andre etappe i IcebugX. 22 km. Frykt og vonde føtter!

Dette var dagen jeg hadde fryktet spesielt. Ramsvik rocks - det var navnet dagens etappe. Her gikk løypa over svaberg, klipper og stein. Det var nettopp på svaberg jeg hadde falt da jeg røk korsbåndet, så jeg hadde flaggermuser i magen.

Som om ikke det var nok startet dagen med vonde føtter og blemmer. Jeg hadde løpt i nye sko dagen før, og det var en kalkulert risiko. Jeg visste jeg ville få blemmer og gnagsår, men tenkte det var bedre enn å løpe med uegnede sko og dermed kanskje falle.

Icebug Xperience dag 2. Vegetarløperen

Enda en gang fikk jeg hjelp av Icebug. De hadde en egen sykepleier som fikset blemmer og sår for meg. Sykepleieren teipet også anklene så jeg ikke skulle tråkke over flere ganger.

Icebug Xperience West Coast Rock Trail. Etappe 2. Vegetarløperen

Like etter var jeg i gang. Opp og ned kjempestore svaberg. Stein på stein på stein. Jeg var superforsiktig. Løftet føttene godt og løp i sneglefart. Etter 7-8 km kom vi ut på vei. Takk gud! Jeg skrudde opp farten det jeg kunne og løp fort helt til neste parti med svaberg. Sånn fortsatte jeg til jeg kom i mål. Overforsiktig på svabergene og så fort jeg kunne på vei.

Etter 22 km var jeg jammen i mål. Uskadd. Jeg hadde ikke en gang vrikket anklene på nytt. Sykepleieren sin teiping hadde fungert som den skulle. Kanskje dette egentlig ikke var så mye å være redd for?

Icebug Xperience West Coast Rock Trail. Mål for etappe 2 - Smögen. Vegetarløperen

Om målgangen var vidunderlig første dagen var den jammen meg fin dag nummer 2 også! Målområdet var i Smögen, en by som ser ut som et postkort. Her var det total avslapping. Flaggermusene i magen var borte og byttet ut med is og lunsj fra arrangøren. Lykke! Two down. Da var det bare en etappe igjen. Den skulle bli ren overlevelse.

Dag 3 - tredje etappe i IcebugX. 29 km. Overlevelse!

Denne dagen startet jeg med å teipe fast neglen på den ene foten så den ikke skulle falle av. Neglen hadde løsnet og lå og fløt oppå en blemme.

Icebug Xperience dag 3 fikse føtter. Vegetarløperen

I det store og hele var føttene nå grovt mishandlet. Det måtte plastring, teiping og ibux til før det overhodet var mulig å få på seg sko. Nå som jeg hadde kommet så langt, hadde jeg derimot ingen planer om å bukke under for noe som helst. Jeg skulle i mål på tredje etappe uansett hva!

Men føttene var ikke det eneste problemet. Beina var støle som tømmerstokker! Da jeg sto opp om morgenen kom jeg nesten ikke ned fra hemsen i hytta. Nå fikk jeg merke at jeg er triatlet og ikke ren løper. Jeg skulle gjerne ha svømt eller syklet den dagen, men løpe? Hjelpe meg.

Starten min var som en vits. Jeg klarte nesten ikke å løpe. Å få opp intensiteten var bare ikke mulig. Denne etappen måtte bare bli ren overlevelse.

Noen steder var løypa så teknisk at jeg måtte gå. Samtidig skrek føttene og lårene protesterte. Virkningen av ibuxen begynte å ta slutt. Til slutt var jeg bare drevet fremover av et barnslig ønske om å få medalje i mål.

Men dagen hadde sine lyse sider også. Jeg var ikke redd for å skade meg lenger. Den tanken hadde jeg lagt fra meg. Videre hadde løypa et så søtt innslag at man bare måtte bli i godt humør. Etappen var lagt opp slik at vi skulle løpe de siste 10 km på en øy. Hit måtte vi ta ferge. Dermed måtte jeg plutselig stå og vente på ferga midt i løpet. Tiden ble stoppet og løypevaktene ga meg kaffe. Så der stod jeg og hadde en svensk fika midt i konkurransen! Wow. Lokalt krydder.

Icebug Xperience. Mål siste etappe. Vegetarløperen

Kaffen fra løypevaktene gjorde underverker, og ga meg et skikkelig kick de siste 10 km. Og dermed var jeg faktisk i mål. 73 km i terreng var unnagjort. Skadefritt. All down! Jeg overlevde - målet var nådd! Hvem skulle tro? Innbitthet lønner seg.

Nå i retrospekt synes jeg dette er fantastisk morsomt. Hvem vet hvordan konkurransen hadde gått hvis jeg faktisk hadde trent til den? Jeg må definitivt delta igjen neste år for å teste. Kanskje jeg kan gjøre det bra? Kanskje veiløperen kan gjøre stiløper av seg? Kanskje kommer det neste år en helt annen type race report - en killer report av dimensjoner? Dette må testes!

Les mer om IcebugX

- Icebug Xperience West Coast Rock Trail - et fantastisk konsept for løpere

- Icebug Xperience West Coast Rock Trail er i gang!

- Icebug Xperience West Coast Rock Trail

Ny konkurranse: Icebug Xperience West Coast Rock Trail

Reklame

Neste uke skal jeg delta på Icebug Xperience West Coast Rock Trail - et tredagers 70 km løp i Sverige. Jeg er så heldig at Runner´s World har kontaktet meg og spurt om jeg vil delta og blogge om det. Det kunne jeg jo ikke si nei til! Fra 4-6. september skal jeg dermed løpe dagsetapper på 20-30 km i den svenske skjærgården - nærmere bestemt ved Hunnebostrand, 7 mil sør for Strömstad.

West Coast Rock Trail i den svenske skjærgården. Foto - arrangør

 Dette er et av arrangørens bilder fra hjemmesiden. Det ser utrolig vakkert ut, så jeg gleder meg skikkelig til å løpe der!

Dette er et løp for alle, så man kan faktisk velge om man vil løpe eller gå. Jeg skal løpe. Det er drikkestasjoner og til og med lunsj underveis.

West Coast Rock Trail 1. Foto - arrangør

Arrangørens bilde. Løypa går på sti, svaberg og gress. Det betyr at jeg må øve meg på å løpe på sti! Jeg har veldig lite erfaring med dette - bare litt fra Marka24 og et tidligere terrengløp. Heldigvis har jeg fortsatt bittelitt tid til å bedre teknikken:)

Utover dette har arrangøren virkelig lagt opp til maksimalkos - det blir jo masse tid til å kose seg etter dagens etappe. Vi skal bo i hyggelige hytter og dessuten få fullpensjon. Jeg har meldt fra at jeg spiser vegansk og det går helt fint. Dette er jo en ren drømmesituasjon!:-)

West Coast Rock Trail. Hytter i Ramsvik Stugby. Foto - arrangør

Arrangørens bilde av hyttene vi skal bo i på Ramsvik Stugby. Koselig eller hva?:-)

Jeg gleder meg rett og slett maksimalt til dette løpet! Jeg kommer selvfølgelig til å blogge om det underveis og i etterkant.

Hvis DU også vil delta, kan du melde deg på her!

Born to run?

Sånn ser føtter ut etter 17 timers gåing og løping i Nordmarka: Føtter etter 70 km gåing og løping. Vegetarløperen.

Heldigvis for deg som leser var ikke mobilkameraet bra nok til å virkelig fange opp hvor medtatte føttene ble.

Hva er skjedd her? Jo, her har jeg vært med på forrige helgs Marka24. I denne konkurransen skiftevis gikk og løp jeg 70 km i Nordmarka sammen med kjæresten min Nils.

Jeg kjente det godt i knærne og føttene underveis mens vi løp og gikk. Nils kjente det enda mer. Etter 55 km tålte ikke knærne hans mer sti, og etterhvert måtte han gå baklengs i nedoverbakkene for at det skulle gjøre mindre vondt. Jeg lo ganske godt av det, men det tok han ikke så pent!

Etter 70 km sa knærne hans fullstendig stopp. Vi hadde 35 km igjen til mål, så vi måtte bryte. Det tok jeg med godt humør - jeg var forberedt på at mye kunne skje i løpet av de 24 timene konkurransen varte.

Nå i etterkant har jeg også vondt. I akillessenene og it-båndet som går fra hoftene og ned i knærne. Fysioterapeuten fraråder meg å være med på konkurranse i helgen. Og jeg som hadde meldt meg på Hvaler Triatlon som er i morgen. Snufs. I stedet for konkurranse får jeg nå fysiobehandling med nåler og torturinstrument. Au! Hvorfor driver jeg med det her?

Plantekost hjelper på restitusjonen eller hva?

Forskning viser at plantebaserte dietter kan redusere oksidativt stress forårsaket av hard trening.

Vegansk pastasalat. Vegetarløperen.

Etter en normal treningsøkt ville et vegansk måltid som dette vært midt i blinken - plantene kan redusere oksidativt stress og dermed hjelpe på restitusjonen.

Desverre tror jeg ikke dette hjelper meg så mye akkurat nå. Jeg har jo overanstrengte sener og bånd.

Dermed er det bare en ting å gjøre - trøstespise kaker og snop i stedet!:-D

Vegansk pai med eple og kirsebær. Vegetarløperen.

På Fragrance of the heart på Glassmagasinet i Oslo har de vegansk pai med eple og kirsebær. Nam!

Restitusjon på sofaen med vegansk snop. Vegetarløperen.

Stripus og jeg "restituerer" på sofaen med snop helt uten melk, egg og gelatin. Om ikke annet er det dyrevennlig kos!

Forberedelse til Marka24

- Innlegget inneholder reklame i form av bilde og omtale av Rawbite, som jeg har fått av min sponsor Green Adventure -

Denne helgen har jeg og kjæresten min forberedt oss til Marka24. Marka24 er en 24-timers konkurranse i Nordmarka hvor det er om å gjøre å komme innom så mange poster som mulig. Et skikkelig hardkjør, med andre ord!

Jeg har vært med på Marka24 to ganger tidligere, så jeg vet hva jeg går til. En skikkelig utfordring som byr på mye orientering i skogen, vonde føtter, slitne bein, trøtt kropp og overvinnelse av psyken. Det krever mye mentalt å pushe seg selv videre når føttene verker, klokka er 2 på natta og man egentlig bare vil sove. Samtidig er det nettopp dette som er utfordringen med Marka24 - å se hvor mye man klarer! Hvor utholdende og tøff er man egentlig?

Jeg har fortalt kjæresten min så mye om mine to forrige Marka24 at han er blitt dypt fascinert og nå hadde lyst til å være med. Derfor tok vi en tur nå i helgen for å forberede oss sammen. Vi hadde sett for oss en 15-timers løpetur, men landet på 12,5 timer hvor vi både løp og gikk.

Vegetarløperen. Forberedelse til Marka24. Kart over Nordmarka

Kartet over Nordmarka er fremme, og ruta blir planlagt!

Vegetarløperen. Proviant til Marka24. Risruller og Rawbite.

Provianten: De veganske energibarene Rawbite og risruller i nori. Som løpe-og turmat fungerte dette veldig bra. I Rawbite er det masse dadler som inneholder glukose og gir hurtig energi til musklene. Samtidig er det nøtter som gir protein og fett. I risrullene er det også masse karbohydrat - noe man trenger regelmessig påfyll av under lange økter. Denne maten rakk til to personer i 12 timer. Skulle vi vært ute lenger hadde vi trengt mer. Viktig lærdom til selve konkurransen!

Vegetarløperen. Pakket sekk til Marka24.

Sekken er pakket! Mat, vann, ekstra par sko (som jeg ditcha i siste liten for å spare vekt), ekstra sokker, litt varme klær,  hodelykt og førstehjelpsutstyr. Til selve konkurransen må vi også ha med en teltduk eller jervenduk for å fylle utstyrskravene.

Vegetarløperen. Forberedelse til Marka24. Føttene er teipet.

Føttene er teipet alle de stedene jeg pleier å få blemmer. Desverrre hang all teipen igjen i sokken etter jeg hadde gått gjennom vått terreng i noen timer!

Vegetarløperen. Våte sokker. Forberedelse til Marka24 .

Noe vi ikke hadde regnet med var at det fortsatt er mye snø i Nordmarka. Det gjorde oss ekstra våte på føttene. Dessuten gjorde det at vi ikke kom dit vi hadde planlagt - på en blåmerket sti mot Sinnerdammen sto vi plutselig i råtten snø til knærne. Da var det bare å snu!

Vegetarløperen. Forberedelse til Marka24. Blåmerket sti 17.5.

Alt i alt likevel en veldig fin tur - inkludert vonde føtter, slitne bein og trøtt kropp. Vi gruegleder oss til Marka24!

Vegetarløperen. Forberedelse til Marka24. Hilde og Nils.

Samarbeid med Green Adventure!

Reklame

Jeg er kjempeglad nå, for jeg har nettopp inngått et sponsorsamarbeid med Green Adventure! Green Adventure er et firma helt etter mitt hjerte <3. De leverer varer innen friluftsliv og sport, og har stort fokus på miljø, fair trade og etisk handel. De distribuerer de veganske energibarene RawbitesGrower´s Cup - økologisk fair trade kaffe og te til turbruk, samt Goal Zero solcelleprodukter.

Logo Green Adventure.

Samarbeid med Green Adventure om konkurranser

Jeg samarbeider med Green Adventure om fire konkurranser i år:

Hvaler Triatlon, 21. juni. Sprintdistanse: 500 m svømming, 20 km sykling, 5 km løping. - Østfold Triatlon, 29. juni. Sprintdistanse: 500 m svømming, 20 km sykling, 5 km løping. - Unionsmaraton, 5. juli. Fulldistanse: 42,195 km - Tuddal Triatlon, 26. juli. Sprintdistanse: 750 m svømming, 20 km sykling, 5 km løping.

I disse konkurransene skal jeg ha logoen til Green Adventure på konkurranseklærne. Jeg er stolt av at jeg skal representere Green Adventure i disse konkurransene, for dette er et firma som virkelig opererer i tråd med mine verdier og interesser. Ikke bare distribuerer de varer til bruk i friluftsliv og sport - de har fokus på miljø, etisk handel og fair trade i tillegg!

Testing av Rawbite til trening og konkurranse

Vegetarløperen. Samarbeid med Green Adventure, distributør av Rawbites.

Green Adventure har også sendt meg ulike typer Rawbite som jeg kan teste ut. Dette er jeg veldig spent på, for Rawbite er høykvalitets energibarer og dessuten veganske. De består kun av nøtter og frukt. De smaker veldig godt og nå skal jeg teste dem til trening og konkurranse. Jeg har ofte treningsøkter og konkurranser på over 2 timer, og da er det viktig å fylle på med energi underveis. Det er ikke likegyldig hva man spiser mens man er i aktivitet - det er viktig å finne ernæring som magen tåler.

Her kan du lese mer om Rawbite.

Jeg er utrolig glad for at jeg har funnet et firma som er så i tråd med mine verdier og interesser, og jeg gleder meg til samarbeidet. Dette blir et grønt eventyr!

Våryr og supergira på å trene!

Det fine været har gjort meg supergira på å trene. Jeg har rett og slett så mye energi og en enorm lyst til å bare trene hele tiden. Har DU lyst til å komme opp av sofaen og være aktiv i vårsola? Da har jeg noen tips til deg!

Inspirasjon til å løpe

Les boka Born to run av Christopher McDougall! Her kan du lese om løpeglade indianere og ultraløpere som finner en enorm glede i å løpe. Boka gir deg rett og slett skikkelig lyst til å løpe og teste grenser.

Jessheim Vintermaraton. Vegetarløperen.

Her løper jeg maraton. Snart blir dette for kort distanse å regne. Jeg ble så fascinert av ultraløp etter å ha lest Born to run at jeg måtte melde meg på et ultramaraton selv. I september skal jeg løpe 54 km i Nordmarka Ultra Challenge.

Maten som venter på deg etter trening

Får du også en enorm apetitt etter trening? Da kan du bruke det som drivkraft for å komme deg ut. Lag masse deilig mat som du kan spise som restitusjonsmat. Legg så ut på løpetur med mål om å bli kjempesulten så du kan gafle innpå når du kommer hjem! Funker som bare det:)

Potetsalat med tofu og nori. Vegetarløperen.

Dette er en fusion potetsalat med stekt tofu og nori. Her får du både protein og karbohydrat - akkurat det du trenger etter trening.

Det fine med vegansk mat er at det inneholder lite mettet fett og kolesterol, og at man kan spise masse uten å legge på seg. Studier viser at vegetarianere er slankere enn de som spiser kjøtt. Da går det helt fint å restituere med en vegansk cupcake eller fem!

Veganske cupcakes. Vegetarløperen.

Oppskrift på disse cupcakene finner du her.

En annen fin ting med vegetarmat, er at det er lettere å komme seg ut på trening i utgangspunktet. Det ligger så lett i magen at du sprudler i hele kroppen!

Løping i Oslo sentrum 2. Vegetarløperen.

Trening er ikke bra for kroppen

Her er beviset: Løpesokk etter vond løpetur. Vegetarløperen.

Nå lurer du sikkert på hva som er skjedd her. Svaret er at jeg har løpt med utstyr fra Nike. På en kort løpetur klarte jeg å pådra meg noen helt grusomme gnagsår og blemmer. Det her kan ikke være bra for kroppen!

Jeg skylder på Nike. I dag brukte jeg både sokker og løpesko fra dem. Vanligvis bruker jeg sko fra Saucony og antiblemmesokker fra Wrightsock. Da går det mye bedre.

Jeg tør ikke å vise deg bilde av foten uten sokk, men sånn så det ut da jeg tok av meg løpeskoene:

Vond løpefot. Vegetarløperen.

I kveld er det årets første treningstriatlon på Bogstad, men med sånne føtter får jeg ikke deltatt. Snufs. Derfor blir det trøstespising av veggispølser i stedet. Aldri så galt at det ikke er godt for noe!:)

Veggispølser fra Linda McCartney. Vegetarløperen.

 

Årets første konkurranse - 10 km i Holmestrand Maraton

Hurra, nå er konkurransesesongen i gang! Årets første konkurranse ble 10km i Holmestrand Maraton. Jeg hadde egentlig ikke planlagt noen konkurranser før Marka24 i juni, men klarte ikke å vente. Da jeg så det fortsatt var ledige plasser til Holmestrand Maraton var det bare å melde seg på.

Her er Nils og jeg på vei til Holmestrand med sommerfugler i magen. 10km er ikke langt når man trener til ultramaraton og ironman, men konkurranse er konkurranse!

På vei til Holmestrand Maraton. Hilde og Nils. Vegetarløperen.

Holmestrand Maraton var utrolig koselig og godt organisert. Det virket som at hele byen var samlet langs løypa, og det var glade løpere, løypevakter, heiagjenger, flagg og ballonger overalt. Dessuten var det drikkestasjoner nesten hver kilometer. Hit må jeg komme igjen neste år!

Og det beste av alt - medalje! Man blir vel aldri for gammel til å bli glad av å få medalje?

Medaljer fra Holmestrand Maraton. Hilde og Nils. Vegetarløperen.

Nei til lisens på løp

Nå er jeg så gira på flere konkurranser at jeg har lyst til å melde meg på alt som er. Problemet er bare at det ofte er dyrt. I tillegg til påmeldingsavgiften, har Norsk Friidrettsforbund innført krav om at man skal betale lisens for å løpe. Dette er ganske absurd og ikke bra for folkehelsa.

Holmestrand Maraton har derimot sagt tvert nei til forbundets krav om lisens. Hurra for det! En grunn i seg selv til å komme tilbake neste år.